
For Malvin og Rune startet historien omtrent likt, begge fikk sommerjobb og utplassering hos det som den gang var ABB Austevoll – og det som senere ble til Westcon Power & Automation.
– Jeg søkte lærlingplass og ble tatt imot med åpne armer. Miljøet var godt, og jeg fikk tidlig kjenne på både ansvar og tillit, forteller Malvin Hauge, som i dag er innkjøpsleder.
Rune Heddeland kjenner seg igjen.
– Det var et veldig ungt miljø da vi begynte, og det har egentlig aldri endret seg. WPA har alltid hatt fokus på lærlinger, og det har betalt seg. Mange av dem som startet den gangen, jobber her fortsatt, sier han.
I løpet av årene har han hatt en lang rekke roller – fra lærling og montør til prosjektleder og tilbudsansvarlig for marineprosjekter. For øvrig samme stillingsreise som Malvin, da de to har fulgt hverandre fra skolebenken og gjennom alle 30 årene i WPA.
Jan Gunnar Flesland, derimot, kom inn via en annen vei. På 90-tallet jobbet han med elektrovedlikehold, og med små barn hjemme søkte han trygghet og stabilitet.
– Jeg hadde sett at verftet trengte folk på vedlikehold, og tok en prat med daværende avdelingsleder, Helge Vassnes. Kort tid etter var jeg i gang, og der ble jeg, smiler han.
Da ABB la ned installasjonsvirksomheten sin, startet Jan Gunnar sammen med rundt 25 bransjekollegaer selskapet Vassnes Elektro, som leide ut personell til verftet. Noen år senere kom Westcon på banen og kjøpte virksomheten.
Felles for alle tre er opplevelsen av WPA som et sted der man får vokse.
– Vi har fått utvikle oss faglig og vært med på utrolig mange spennende prosjekter. Samtidig har vi hatt det gøy på jobb. Det er vel den kombinasjonen som gjør at man blir værende, sier Malvin.
Jan Gunnar nikker.
– Westcon som arbeidsgiver er veldig imøtekommende. De er positive til det vi holder på med, og vi får tillit til å løse oppgavene på vår måte. Det skaper eierskap, sier han.
Rune trekker frem variasjonen som en viktig del av trivselen.
– Vi har jobbet med alt fra nybygg og rigg til retrofit. Ingen dager er like. Og det at vi kjenner folk på tvers av avdelinger, gjør samarbeidet både lettere og kjekkere.
Etter tre tiår er det ikke lett å velge ut ett minne, men noen øyeblikk skiller seg ut. Rune husker spesielt godt da han for første gang fikk beskjed om å ta over et prosjekt som prosjektleder – helt uten forvarsel.
– Jeg var prosjektingeniør og fikk beskjed om at prosjektlederen ikke hadde tid. Da var det bare å hoppe i det. Det ble en slags ilddåp, men jeg lærte enormt mye, sier han.
For Jan Gunnar er det ikke ett øyeblikk som står ut, men summen av alle prosjektene.
– Det er summen av alt vi har fått til sammen som betyr mest. Det er givende å se tilbake på.
Noe de alle kan være enige om er at det er noe spesielt med hvert prosjekt som ferdigstilles. Å se skipet eller riggen legge fra kai og reise videre skaper en felles stolthetsfølelse på tvers av avdelinger og stillingstitler.

Medaljen for lang og tro tjeneste ble tatt imot med et smil – og et glimt av selvironi.
– Man føler seg kanskje litt gammel, men det er stas. Det er ikke mange på vår alder som får den, men vi har vært her siden lærlingtiden. Det viser vel at vi har hatt det kjekt, sier Malvin.
– Jeg ble litt overrasket over hvor fort tiden har gått, men det er en hyggelig anerkjennelse, legger Jan Gunnar til.
Daglig leder Bjørnar Tveit er både stolt og rørt over å kunne dele ut de første medaljene i WPA.
– Det er imponerende. At vi har medarbeidere som har vært her i 30 år, som fortsatt er like engasjerte, sier alt om kulturen i selskapet. Dette handler ikke bare om lojalitet, men om gjensidig tillit.
For Rune, Malvin og Jan Gunnar handler det til syvende og sist om menneskene.
– Du blir her når du trives. Og vi har trivdes godt i 30 år, sier de med et smil.